Opphavsrett
Denne programvaren inneholder opphavsrettsbeskyttet materiale, forretningshemmeligheter samt annet beskyttet materiale. Du skal ikke, og skal ikke forsøke å, modifisere, reversere, dekompilere Programvaren. Du kan heller ikke lage avledede verk eller andre arbeider som er basert på eller avledet fra Programvaren, helt eller delvis.
Jotne EPM Technology AS navn, logo og grafikkfil som representerer Programvaren skal ikke brukes på noen måte å markedsføre produkter utviklet med programvaren uten Jotne EPM Technologys godkjennelse. Jotne EPM Technology AS beholder den eneste og eksklusive eierskap til alle rettigheter, tittel og interesser i og for Programvaren og alle immaterielle rettigheter knyttet til dette.
Copyright lov og internasjonale opphavsrettstraktatbestemmelser beskytter alle deler av programvaren, produkter og tjenester. Ingen program, kode, del, bilde, eller tekst kan kopieres eller brukes på noen måte av brukeren unntatt som forutsatt innenfor rammene av programvarens naturlige bruk. Alle rettigheter som ikke uttrykkelig er gitt, er forbeholdt for Jotne EPM Technology AS.
Ansvarsfraskrivelse
Denne programvaren og tilhørende dokumentasjon leveres som den er og det gis ingen garantier for dens egnethet for et spesielt formål. Ikke under noen omstendigheter skal Jotne stilles ansvarlig for direkte eller indirekte tap eller skader, (inkludert men ikke begrenset til tap av data, tap av fortjeneste eller produksjonsstans), uansett årsak og ansvarsteori, verken som følge av bruken av denne programvaren eller av de data den produserer.

Anchor
_Toc439017271 _Toc439017271

Referanser

Innhold

Anchor
_Toc439017272 _Toc439017272

Forkortelser

For fullstendige beskrivelser av begrepene, se oppgiotte referanser. Engelske forkortelser i kursiv.

...

Anchor
_Toc439017273 _Toc439017273

Eksterne referanser

...

Referanse	Beskrivelse
[wiki]	https://no.wikipedia.org/wiki/Arealberegning_av_bygninger, Artikkel om klassifisering av areal
[NS3940]	NS3940-2012 Areal- og volumberegning av bygninger
[NS3940-V]	NS3940-2012 Veiledning for beregning av utleieareal i næringsbygg

 

	http://taksteksperten.no/arealbegrep/

 

Anchor
_Toc439017274 _Toc439017274

EDMmodelServer referanser

1. EDMmodelServerManager™ Generell Brukermanual, versjon 3.2.13 (norsk)
2. AnchorEDMmodelServerManager_BIMupgradeEDMmodelServerManager_BIMupgradeEDMmodelServerManager™ BIM Upgrade Manual, version 0.2 (english)EDMmodelServerManager™ Plugin Arealadministrasjon, versjon 0.65 (norsk)EDMmodelServerManager™ Generell Brukermanual, versjon 3.2.13 (norsk)

3. Anchor
   EDMmodelServerManager_BIMupgrade EDMmodelServerManager_BIMupgrade

   EDMmodelServerManager™ BIM Upgrade Manual, version 0.2 (english)
4. EDMmodelServerManager™ Plugin Arealadministrasjon, versjon 0.65 (norsk)

Endringslogg

Anchor
_Toc439017275 _Toc439017275

Bruk av arealkalkulator

Innhold

Anchor
_Toc439017276 _Toc439017276

Forutsetninger

Rom (IfcSpace)	Alle rom må ha et navn Alle rom må ha en klassifisering i henhold til "Nomenklaturet" Alle rom må ha en geometri som tilsvarer rommets NTA
Etasje (IfcBuildingStorey)	Utsiden av yttervegger skal være definert i CAD-modellen som et "virtuelt" rom (IfcSpace) med navn «{*}BTAEtasje{*}» hvor stjerne

står for en virkårlig kombinsjon av bokstaver, eksempel : «B0130 BTAEtasje 01».
Dekker (IfcSlab)	Alle dekker (IfcSlab) må ligge direkte under etasjer (IfcBuildingStorey) i IFC trestruktur.

Dersom «BTAEtasje» mangler, kan arealkalkultoren bruke en beregnet tilnærming, men dette vil ikke gi samme nøyaktighet.

...

Basis for beregning av arealer er geometri for rom (IfcSpace) og ikke vegger og lignende objekter som har rolle som fysiske begrensinger av romgeometri, siden dette blir eller kan bli svært komplekst å beregne.
For yttervegger bryukes et generert virtuelt «rom» som dekker hele etasjen (BTAEtasje). Dersom denne «rommet» mangler, kan arealkalkulatoren lage en tilnærming, men denne vil påvirke nøyaktigheten merkbart.
Arealkalkulatoren produserer ikke ett sett med arealverdier, men et sett med polygoner, som definerer forskjellige arealtyper. Arealer beregnes ut i fra polygonene når tallverdier trengs. Et romareal er gitt som ett eller flere polygoner, og hvert arealpolygon er satt sammen av et "ytre" polygon som omriss, og et antall "indre" polygoner eller hull som går til fratrekk Dette er en vanlig modell, på engelsk kalles denne:"Simple Concave polygon with Holes (simplicity here means no self-intersection of edges)".
:

Figur 1 Arealpolygoner for et rom
I eksemplet er UA satt sammen av to deler: PO1 og PO2, som begge har et indre polygon – et hull. Resten av romments NTA er dekket av en åpning, representert med polygonet O3.
Delpolygonene settes så sammen til polygoner som representerer etterspurte verider som utlaieareal, nettoareal m.v. Regler for sammensetting av delpolygoner kan relativt enkelt tilpasses kunde, nasjonale regelverk m.v. Delpolygonene er i svært mange tilfeller de samme uansett.
Genererte polygoner for UA kan redigeres med PolygonEditor som beskrevet i 3.5 Redigering av leieareal polygoner.
Polygontyper generert av arealkalkulator er gitt under:

...

Anchor
_Toc439017278 _Toc439017278

Anchor
_Toc399828698 _Toc399828698

Anchor
_Toc399828839 _Toc399828839

Anchor
_Toc400627762 _Toc400627762

Lagring av arealkalkulator resultat

Resultater fra arealberegning tilordnes "IfcSpace" instanser.
Dersom beregnede verdier brukes I leiekontrakter og ligende, kan ikke disse forandres automatisk ved rekalkularing. Derfor er beregnede arealverdierlager bade som effective (USED) og bregeneded (CALCULATED).
Dersom et rom mangler USED verdier, typisk ved første gangs beregning, kan disse settes direkte til å være lik beregnet verdi (CALCULATED). For andre situasjoner må eventuell oppdatering av effektiv verid gjøres som en del av en kontrollert prosess.
Alle verdier lagres I FM_Areas egenskapssett:

Delpolygonene lagres også i IFC modellen som relasjoner av typen ifcRelSpaceBoundary (SBR) knyttet til ifcSpace. SBR har tilknyttet IfcPolyline objelkter som bruker globale koordinater som definerer polygonene. Hver SBR bruker navnekonvensjon for å kunne finne igjen polygonene:

• Name "FM_Areas_zzz_outer_xxx" identifies an outer polygon, where xxx is a number starting from 1 (without any particular ordering) and zzz is a polygon class (text label as in 3.1).
• Name "FM_Areas_zzz_inner_xxx_yyy" identifies an outer polygon, where yyy is a number starting from 1 (without any particular ordering) and zzz is a polygon class (text label as in 3.1) and xxx is a number of outer polygon to which this inner polygon is bound.

...

Anchor
_Toc439017279 _Toc439017279

Kjøre arealkalkulator

Innhold
Arealberegning gjøres fr en etasje om gangen. Arealkalkulator startes ved å høyreklikke på en etasje i Model Explorer (ME) og velge 'Areal Fotavtrykk ► Arealkalkulator'.
Etter at arealberegning er kjørt, må resultatet verifiseres som beskrevet i avsnitt 3.
VIKTIG:
For å oppnå riktige resultater av en arealberegning, må AC kjøres på komplette etasjer. Om AC kjøres på mindre områder, vil man man få retningsgivende, men delvis misvisende resultater, med ukjent nøyaktighet.
Samtidig vil vi gjerne kunne kjøre en rekalkulering uten å forandre arealer som er korrigert manuelt med polygon-editor (se EDMmodelServerManager™ Plugin Arealadministrasjon). For å oppnå dette innfører vi følgende:

• Dersom indikert arbeidsområde for AC er en delmengde av en hel etasje, fra enkeltrom og oppover, kjøres beregningen på hele etasjen, men bare de indikerte arealer vil få oppdatert sine arealpolygoner.

Anchor
_Toc439017280 _Toc439017280

Virtuelle rom

Innhold
Det vil ofte være "rom" i modellen som ikke er tilknyttet fysiske rom, men som symbolserer en sone, en fløy eller tilsvarende. Slike rom som egentlig ikke er relevante for en arealberegning, kan bli ekskludert fra beregningsprosessen ved å merke de som «virtuelle» i en rapport eller med soneverktøy.

...

Du kan sjekke hvilke fotavtrykk (polygon) arealkalkulatoren har brukt for sin beregning. Dette er nyttig dersom man er usikker på om beregningen er korrekt. For å vise polygoner:
Åpne EDMviewer™ i 2D modus ► Høyreklikk på etasje eller rom ► Areal Fotavtrykk
Alternativt kan du hente fotavtrykket fra Model Explorer:
Høyreklikk på etasje eller rom ► Areal Fotavtrykk► Hent fra server
Fotavtrykkene må lastes fra databasen (EDMmodelServer™) før de kan vises med myenyvalgene Hent fra server eller Oppfrisk fra server. Om du laster en hel etasje eller mange rom kan dette ta en del tid. Når fotavtrykket er lastet skal bildet typisk se ut som vist under:

For leiearealpolygon har vi følgende:

De samme valgene er tilgjengelig for Komponenter, Veggomriss og NTA.
Komponenter: Viser areal med polygoner som går til fratrekk for leieareal, dersom aktuelt
Veggomriss: Viser polygoner for rommets omsluttende vegger, benyttet for beregning av leieareal. Der romobjekt ikke har omsluttende vegger, vises polygon i romobjektets kant.
NTA: Viser rommets nettoareal med dets ytre- og eventuell indre polygoner
For bedre oversikt kan man velge forskjellige rom og skru på og av linjer etter eget ønske (NB: EDMviewer™ har litt problemer med å markere og avmarkere rom i noen tilfeller. Man kan alternativt velge rommet i treeview, eller laste rommet på nytt fra databasen med Oppfrisk fra server. Ved å bytte etasje må EDMviewer™ laste alle rommene nytt.)
. I eksempelet under vises det hvor kalkulatoren har byttet fra innervegg til yttervegg (blå ring).

Figur 3 - Areal fotavtrykk
Standard visning er visning av kun leieareal med ytre og indre linjer. Det er denne som brukes ved opplasting av fotavtrykk. Visning kan forandres ved å velge et rom, en etasje aller en gruppe av rom og bruke høyreklikk-meny:

Figur 4 - Areal fotavtrykk meny for visningasalternativer

Rommenes ytterlinjer fylles med transparent farge. Dette medfører at man kan identifisere rom som overlapper grafisk, disse vil ha mørkere farge som vist i figur under. Som regel skyldes dette feilmodellering:

Hvite flater indikerer at det ikke er noe utleieareal i området. Disse flatene kan det være lurt å undersøke nærmere. I figuren under har vi zoomet inn på trapperommet nederst til høyre i figuren over. Her har vi skjult alt leieareal og skrudd på komponenter.

Åpninger markeres med grønt. Trappearealer markeres med blått. Alle åpninger som ikke er dekket av trappeareal skal komme til fratrekk i leiearealet. Derfor får vi en hvit firkant i trapperommet, og et hvitt rom siden åpningen går helt ned.

...

Dette er feil som ofte, men ikke alltid, er relatert til måten bygget er modellert på i CAD-systemet. De kan avdekkes ved hjelp av rapporter og/eller med visuell inspeksjon i MSM (se EDMmodelServerManager™ Plugin Arealadministrasjon).

Anchor
_Toc439017289 _Toc439017289

Arealer som ikke er dekket av rom eller bygningselement

Innhold
I prinsippet skal hele etasjen / bygget være dekket av enten rom eller bygningselement. Arealer som ikke er dekket av noe, vil vise seg som "hvite flekker" I 2D SVG visning eller tilsvarende, og bør inspiseres nærmere. Her er et eksempel fra grafisk verifikasjon:

Figur 5 - Missing space
Grenselinjene fra tilstøtende rom «sklir» her inn i et rom som mangler egen geometri.

...

Skulle arealkalkulator beregne et uriktig polygon for et rom, kan man endre polygonet for å forbedre arealberegningen. For å redigere polygon må aktuell etasje vises i 2D modus. Det gir kun mening å redigere polygon for leieareal – selv om også andre typer polygon kan redigeres, vil ikke dette ha noen innvirkning på resulterende kvadratmeter. Kjør gjerne en oppfrisk fra database og velg rommet på nytt for å få satt riktig visning

Figur 8 Polygoneditor – markering av aktiv redigering
Dette kan være litt vanskelig i tilfeller som over, hvor det meste av rommet er dekket av et indre polygon. Zoom ut om du ikke greier å treffe. Selv om det tilsynelatende kan redigeres uten blå ramme, eller i rommet ved siden av Dette er en kjent feil , så får du ikke lagret endringene med mindre riktig rom først er markert med blå ramme.
Flytte et kontrollpunkt
Klikk på kontrollpunktet. Når det blir rødt kan det trekkes til ønsket posisjon.

Figur 9 Rediger polygon
Legge til et kontrollpunkt
Klikk på en linje i polygonet og trekk det nye kontrollpunktet til ønsket posisjon.

Figur 10 Nytt punkt på polygon
Slette et kontrollpunkt
Et kontrollpunkt kan slettes ved å holde <CTRL> tasten nede mens man klikke på punktet som skal slettes.
Avbryte endringer
Når man avbryter redigeringen, går man ut av redigeringsmodus uten å lagre eventuelle endringer.
Høyreklikk på rom ► Areal fotavtrykk ► Avbryt redigering
Lagre endringer
Når man er ferdig med redigering av et rompolygon må det lagres.
Høyreklikk på rom ► Areal fotavtrykk ► Lagre fotavtrykk
Beregnet utleieareal (FM_Areas.BTAcalculated) og etasjens utleieareal (FM_Areas.BTAcalculated) vil nå bli beregnet på nytt.
Slette en innerlinje
For å slette en indre linje redigeres denne ned til en liten trekant. Menyvalget «Fjern små og rare» vil fjerne polygoner med bare tre hjørner og areal mindre enn 0.5 m².
Legge til en innerlinje
For å legge til et nytt «indre polygon» velg Legg til indre fra meny.

Figur 11 Nytt indre polygon «diamant»
Trykk «OK» og klikk på det rommet man ønsker å redigere slik at viewer markerer med blå ramme som forklart tidligere. Tilpass «diamanten» som er satt inn og velg Lagre eller Avbryt for å avslutte.

Anchor
_Toc439017293 _Toc439017293

Beregningsregler

Innhold
Avsnittet beskriver reglene slik de er eller skal være implementert i arealkalkulatoren, basert på tolkning av standarder og referanser forøvrig, og hva som er mulig å automatisere. Ansnittet er ikke ment som en forklaring eller definisjon av hvordan arealberegning skal foregå generelt.
I hovedsak er reglene basert på [NS3940] med tilhørende veiledning [NS3940-V]
[NS3940-V] anbefaler at (BTA – iMA) brukes som UA i kommersielle bygninger.
For kommersielle bygg er det tilleggskrav for at et areal skal regnes som måleverdig (MA) :

...

Anchor
_Toc439017294 _Toc439017294

Vegger

Innhold
[NS3940-V] Avsnitt 2.1 – "Generelt" definerer BTA slik:
Bruttoareal omfatter alle måleverdige deler begrenset av utside yttervegg i gulvhøyde og inkluderer utvendig ferdig overflate.
Bruttoareal angis ikke for åpne deler som helt eller delvis mangler vegger eller tak, unntatt for spesielle bygninger som for eksempel parkeringshus.
[NS3940-V] Avsnitt 2.2 – "Bruttoareal for et rom eller bruksareal" inneholder følgende::
Bruttoareal for et rom, deler av en etasje eller en bruksenhet beregnes fra ytterveggs utside i gulvhøyde inkludert utvendig ferdig overflate. Mot tilgrensende rom, bruksenheter eller fellesarealer beregnes arealet til midt i delevegger.
Definisjonene er ikke helt spesifikke i forhold til hva slags bygningselementer som kan spille rolle som vegg. Det er naturlig, da det er flere typer som kan gjøre dette. I tillegg brukes uttrykk som vanskelig kan automatiseres, som for eksempel «Det tas ikke hensyn til små avvik av konstruktiv eller estetisk karakter». Dette gjør det mer utfordrende enn man skulle tro å finne hva som er «vegg» i en CAD-modell av bygget, spesielt for yttervegger.
Standarden og veiledningen gir heller ikke noe entydig svar på hva man skal gjøre når flere vegger møtes i odde vinkler, eller hvordan man håndterer søyler og åpninger i veggen.
For å få entydige og etterrettelige resultater ved beregning i CAD/BIM modeller av et bygg, innfører vi følgende:

...

Anchor
_Toc439017295 _Toc439017295

BTA for etasje

Innhold
BTA for etasje kan regnes ut som BTA for alle rom i etasjen med noen elementer i tillegg: gårdsrom, atrier og lignende som har tak regnes med selv om de ikke har noen BTA i seg selv.
For å kunne beregne arealer for disse elementene, må også disse gis status som «romobjekter», men utelukkes fra UA-beregning ved å merkle de som virtuelle eller uten gulv.
I tillegg har vi (skal ha) i modellen et virtuelt «rom» som gir etasjens BTA.
Det anbefales å gjøre manuell verifikasjon av slike arealer.

Anchor
_Ref432695661 _Ref432695661

Anchor
_Ref432695665 _Ref432695665

Anchor
_Toc439017296 _Toc439017296

Åpninger

Innhold
[NS4940-V] Avsnitt 1.1:

• For å være måleverdig må et areal ha gulv. Unntak er nødvendige åpninger for trapper, heissjakter og vertikale sjakter som er måleverdige selv om de ikke har gulv.

...

Anchor
_Toc439017297 _Toc439017297

Skråtak

Innhold
Fra [NS3940-V]:
For at et areal skal være måleverdig må fri takhøyde være minst 1.9 meter, men man skal inkludere en bredde på 0.6 meter utenfor dette:


Figure 14 – Areal under skråtak
Legg merke til at denne regelen definerer MA, og ikke BTA. Den fingerer både for enkeltrom og over flere rom som vist i figur.

Anchor
_Toc439017298 _Toc439017298

Søyler og lignende elementer i et rom

Innhold
I henhold til [NS3940], avsnitt 5.5.1, skal areal opptatt av søyler inne i et rom regnes med i NTA og som en konsekvens også i UA.
Noen CAD-systemer lager hull i romgeometrien (sveitserost) hvor det går søyler gjennom rommet. Siden fotavtrykket av romgeometrien er identisk lik NTA, blir da resultatet misvisende, med mindre man ønsker å ekskludere fotavtrykk av søyler fra NTA (og dermed også fra UA).

Anchor
_Toc439017299 _Toc439017299

Trapper og ramper

Innhold
For arealer under trapper og ramper, anvendes samme regler som for skråtak.
Siden trapper gjerne er forbundet med åpninger, se også regler i avsnitt 3.3 Åpninger
Både trapper og deler av trapper «begynner» i bunnen og «ender» på toppen. Dersom en trapp går gjennom et rom eller en etasje, er det delen som går fra etasjenivå og opp som regnes som en del av etasjen, men man må likevel ta hensyn til den delen av trappa som går «ned» også.
Se påfølgende avsnitt for detaljer.

...

Anchor
_Toc439017301 _Toc439017301

Areal av trappa selv - Trappeareal

Innhold
Figuren nedefor er fra [NS3940-V]:

Figure 17 – Trappeareal
I henhold til veiledningen blir "Målbart Areal" trukket fra hele arealet av trappa. Resten blir "Areal for trapp. Men hverken figuren eller veiledningen sier noe spesifikt om hvilkt rom «areal for trapp» egentlig tilhører, og hvem som «betaler» for den delen av trappeoverflaten som ikke er «resterende areal for trapp.
I arealkalkulatoren er håndtering av dette satt i sammenheng med håndtering av åpninger:

...

Anchor
_Toc439017302 _Toc439017302

Stairs with irregular cut lines

Innhold
It is not as trivial as it sounds to identify "area below 1.90" under a stair. An important concept here is the "cut line" which is the common line between projected area (footprint) below 1.90 and projected area (footprint) above 1.90. For the simplest case this is a straight line. However, if the stair geometry is more complex the cut line will also be more complex. The reason for this could be as simple as a stir built as two beams bearing the foundation for the steps:

Figur 18 - Approximating the cut line
This approximation will probably only work if railings, fences et cetera is not taken into account. Until further notice, it is believed to be possible to filter these out by type.
If the stair includes railings and/or it is an open stair, the footprint becomes even more complex:

Figur 19 - open stair with railings
The footprint of stair below 1.90 is lower left in figure. In this case it even contains "holes"; if these introduce problems it should be possibly to apply an algorithm to remove holes. Imposing the footprint for entire stair introduces several possibilities for points C1 and C2 and start/(en d of "cut line":

Figur 20 - footprints for symmetrical stair
As long as at least one of the C points can be found the previous algorithm should work. To ensure symmetry we can run algorithm twice, in CW and CCW directions, and pick first point found in both cases.
If it turns out to be problematic finding C points, we could apply an algorithm for making polygon convex on the stair-below-90 footprint:

Figure 21 – Apply convex footprint enclosing line
If the stair is "asymmetric" around its midpoint line, for example included railings but on only one side, the approach will not work the same way:

Figure 22 – Asymmetrical case
The line between identified points C1-1 and C2-1 are no longer a proper "cut line". TODO: Currently, a simple solution for this case is not identified. We must rely on stairs not including railings, or being symmetrical, and use C1C2 as cut line.
To enable polygon edit, and simplify the further calculation (60-cm rule), we should always perform this "cut line approximation" step – make cut line a straght line. When the "cut line" is approximated as a straight line the "60 cm rule" is rather easy to implement:

Figur 23 - Adding 60cm compensation
An acceptable and simple approximation is to create a rectangle with the cut line E1E2 as one of the sides, a parallel F1F1 as opposite side, the two other sides being 60cm in length.
There is one exception, for small curved/spiral staircases, where the compensation polygon will be a triangle version of the above: E1E2F1.

Anchor
_Toc439017303 _Toc439017303

Footprints of spiral / curved stair

Innhold
A spiral stair, as any other stair, is cut at each storey floor level and 1.90 above floor level as earlier described. The "cut line" forms the side of a rectangle or a triangle. The triangle approach is used if the "inner radius" if the stair is small enough, but at the time of writing it is still to decide how to find this radius and what limit value we should practice.

Figure 1 - rentable area under spiral stair alternative 2
C1-C2 is the cut line as for a straight stair, in principle it should not be any different to find, if the curves are projected and converted into polylines.

Anchor
_Toc439017304 _Toc439017304

Free form stair

Innhold
We might come across "free form stairs", a general approach is to "cut" the stair by bottom and top (next storey floor) and by again by 1.90 height and top, creating footprints, and analyze these in 2D. See figure below:

Figur 24 - Free form stair

Anchor
_Toc439017305 _Toc439017305

Staircases and openings

Innhold

Anchor
_Toc439017306 _Toc439017306

Staircase spanning multiple storeys in an opening

...

• In bottom storey U1 there is a floor under the stair, so rules for "staircase starting in this storey" apply.
• In the middle storeys 01 and 02 the footprint of the stair going DOWN from this storey is included in the BTA, while rest of the opening is NOT included.
  • BTA = BTA0 – Op + S0p
• In top storey 03 likewise, the footprint of the stair going DOWN from this storey is included in the BTA, while rest of the opening is NOT included.
  • BTA = BTA0 – Op + S0p

Anchor
_Toc439017307 _Toc439017307

Staircase spanning multiple storeys with floor under stair

Innhold
Another possibility is no opening under the staircase going up. As for previous case, the staircase spans multiple storeys, it must be "cut" into separate sections, each section starting at floor level for the storey and ending at floor level for next storey, as shown with red lines in following figure:

Figure 3 - staircase with floor under stair in each storey

Figure 26 – up and down staircase with small hole
Note that the opening area – the green line in figure – in this case only is for the stair leading UP to this storey. Hence following rules apply, BTA0 stands for the BTA before compensating for staircase:

...

Anchor
_Toc439017308 _Toc439017308

Spiral staircase spanning multiple storeys

Innhold
The rules in previous section even hold for a spiral staircase:

Figure 27 – spiral staircase
Here there are no under-the-staircase areas in any but bottom storey. Rules become:

...

Anchor
_Toc439017309 _Toc439017309

Some additional considerations

Innhold
Special attention must be paid to cases like:

• Small staircases only leading from one floor level to another floor level within the same room. Such stairs should often be ignored.

...