...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
| EDMmodelServerManager™ |
Opphavsrett
Denne programvaren inneholder opphavsrettsbeskyttet materiale, forretningshemmeligheter samt annet beskyttet materiale. Du skal ikke, og skal ikke forsøke å, modifisere, reversere, dekompilere Programvaren. Du kan heller ikke lage avledede verk eller andre arbeider som er basert på eller avledet fra Programvaren, helt eller delvis.
Jotne EPM Technology AS navn, logo og grafikkfil som representerer Programvaren skal ikke brukes på noen måte å markedsføre produkter utviklet med programvaren uten Jotne EPM Technologys godkjennelse. Jotne EPM Technology AS beholder den eneste og eksklusive eierskap til alle rettigheter, tittel og interesser i og for Programvaren og alle immaterielle rettigheter knyttet til dette.
Copyright lov og internasjonale opphavsrettstraktatbestemmelser beskytter alle deler av programvaren, produkter og tjenester. Ingen program, kode, del, bilde, eller tekst kan kopieres eller brukes på noen måte av brukeren unntatt som forutsatt innenfor rammene av programvarens naturlige bruk. Alle rettigheter som ikke uttrykkelig er gitt, er forbeholdt for Jotne EPM Technology AS.
Ansvarsfraskrivelse
Denne programvaren og tilhørende dokumentasjon leveres som den er og det gis ingen garantier for dens egnethet for et spesielt formål. Ikke under noen omstendigheter skal Jotne stilles ansvarlig for direkte eller indirekte tap eller skader, (inkludert men ikke begrenset til tap av data, tap av fortjeneste eller produksjonsstans), uansett årsak og ansvarsteori, verken som følge av bruken av denne programvaren eller av de data den produserer.
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
1.1 Forkortelser
1.2 Eksterne referanser
1.3 EDMmodelServer referanser
2 Bruk av arealkalkulator
2.1 Forutsetninger
2.2 Virkemåte
2.3 Lagring av arealkalkulator resultat
2.4 Kjøre arealkalkulator
2.5 Virtuelle rom
3 Verifisering av arealberegning
3.1 Verifikasjon med rapporter
3.1.1 Standard Arealrapport
3.1.2 Andre rapporter
3.2 Sjekke arealpolygoner som SVG-fil
3.3 Grafisk verifikasjon av arealpolygoner i 2D viewer
3.4 Vanlige problemer
3.4.1 Overlappende rom
3.4.2 Arealer som ikke er dekket av rom eller bygningselement
3.4.3 BTA-Areal for etasje inkluderer tilsvarer ikke areal dekket av rom
3.5 Redigering av leieareal polygoner
3.6 Korrigere beregnet verdi manuelt
4 Beregningsregler
4.1 Vegger
4.2 BTA for etasje
4.3 Åpninger
4.4 Skråtak
4.5 Søyler og lignende elementer i et rom
4.6 Trapper og ramper
4.6.1 Areal under trapp
4.6.2 Areal av trappa selv - Trappeareal
4.7 Stairs with irregular cut lines
4.7.1 Footprints of spiral / curved stair
4.7.2 Free form stair
4.8 Staircases and openings
4.8.1 Staircase spanning multiple storeys in an opening
4.8.2 Staircase spanning multiple storeys with floor under stair
4.8.3 Spiral staircase spanning multiple storeys
4.9 Some additional considerations
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
...
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Rom (IfcSpace) |
|
Etasje (IfcBuildingStorey) |
|
| Dekker (IfcSlab) |
|
står for en virkårlig kombinsjon av bokstaver, eksempel : «B0130 BTAEtasje 01»Dersom «BTAEtasje» mangler, kan arealkalkultoren bruke en beregnet tilnærming, men dette vil ikke gi samme nøyaktighet.
...
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
Arealberegning gjøres fr en etasje om gangen. Arealkalkulator startes ved å høyreklikke på en etasje i Model Explorer (ME) og velge 'Areal Fotavtrykk ► Arealkalkulator'.
Etter at arealberegning er kjørt, må resultatet verifiseres som beskrevet i avsnitt 3.
VIKTIG:
For å oppnå riktige resultater av en arealberegning, må AC kjøres på komplette etasjer. Om AC kjøres på mindre områder, vil man man få retningsgivende, men delvis misvisende resultater, med ukjent nøyaktighet.
Samtidig vil vi gjerne kunne kjøre en rekalkulering uten å forandre arealer som er korrigert manuelt med polygon-editor (se EDMmodelServerManager™ Plugin Arealadministrasjon). For å oppnå dette innfører vi følgende:
...
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
Det vil ofte være "rom" i modellen som ikke er tilknyttet fysiske rom, men som symbolserer en sone, en fløy eller tilsvarende. Slike rom som egentlig ikke er relevante for en arealberegning, kan bli ekskludert fra beregningsprosessen ved å merke de som «virtuelle» i en rapport eller med soneverktøy.
...
Dette er feil som ofte, men ikke alltid, er relatert til måten bygget er modellert på i CAD-systemet. De kan avdekkes ved hjelp av rapporter og/eller med visuell inspeksjon i MSM (se EDMmodelServerManager™ Plugin Arealadministrasjon).
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
I prinsippet skal hele etasjen / bygget være dekket av enten rom eller bygningselement. Arealer som ikke er dekket av noe, vil vise seg som "hvite flekker" I 2D SVG visning eller tilsvarende, og bør inspiseres nærmere. Her er et eksempel fra grafisk verifikasjon:
Figur 5 - Missing space
Grenselinjene fra tilstøtende rom «sklir» her inn i et rom som mangler egen geometri.
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
...
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
Avsnittet beskriver reglene slik de er eller skal være implementert i arealkalkulatoren, basert på tolkning av standarder og referanser forøvrig, og hva som er mulig å automatisere. Ansnittet er ikke ment som en forklaring eller definisjon av hvordan arealberegning skal foregå generelt.
I hovedsak er reglene basert på [NS3940] med tilhørende veiledning [NS3940-V]
[NS3940-V] anbefaler at (BTA – iMA) brukes som UA i kommersielle bygninger.
For kommersielle bygg er det tilleggskrav for at et areal skal regnes som måleverdig (MA) :
...
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
[NS3940-V] Avsnitt 2.1 – "Generelt" definerer BTA slik:
Bruttoareal omfatter alle måleverdige deler begrenset av utside yttervegg i gulvhøyde og inkluderer utvendig ferdig overflate.
Bruttoareal angis ikke for åpne deler som helt eller delvis mangler vegger eller tak, unntatt for spesielle bygninger som for eksempel parkeringshus.
[NS3940-V] Avsnitt 2.2 – "Bruttoareal for et rom eller bruksareal" inneholder følgende::
Bruttoareal for et rom, deler av en etasje eller en bruksenhet beregnes fra ytterveggs utside i gulvhøyde inkludert utvendig ferdig overflate. Mot tilgrensende rom, bruksenheter eller fellesarealer beregnes arealet til midt i delevegger.
Definisjonene er ikke helt spesifikke i forhold til hva slags bygningselementer som kan spille rolle som vegg. Det er naturlig, da det er flere typer som kan gjøre dette. I tillegg brukes uttrykk som vanskelig kan automatiseres, som for eksempel «Det tas ikke hensyn til små avvik av konstruktiv eller estetisk karakter». Dette gjør det mer utfordrende enn man skulle tro å finne hva som er «vegg» i en CAD-modell av bygget, spesielt for yttervegger.
Standarden og veiledningen gir heller ikke noe entydig svar på hva man skal gjøre når flere vegger møtes i odde vinkler, eller hvordan man håndterer søyler og åpninger i veggen.
For å få entydige og etterrettelige resultater ved beregning i CAD/BIM modeller av et bygg, innfører vi følgende:
...
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
BTA for etasje kan regnes ut som BTA for alle rom i etasjen med noen elementer i tillegg: gårdsrom, atrier og lignende som har tak regnes med selv om de ikke har noen BTA i seg selv.
For å kunne beregne arealer for disse elementene, må også disse gis status som «romobjekter», men utelukkes fra UA-beregning ved å merkle de som virtuelle eller uten gulv.
I tillegg har vi (skal ha) i modellen et virtuelt «rom» som gir etasjens BTA.
Det anbefales å gjøre manuell verifikasjon av slike arealer.
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
[NS4940-V] Avsnitt 1.1:
- For å være måleverdig må et areal ha gulv. Unntak er nødvendige åpninger for trapper, heissjakter og vertikale sjakter som er måleverdige selv om de ikke har gulv.
...
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
Fra [NS3940-V]:
For at et areal skal være måleverdig må fri takhøyde være minst 1.9 meter, men man skal inkludere en bredde på 0.6 meter utenfor dette:
Figure 14 – Areal under skråtak
Legg merke til at denne regelen definerer MA, og ikke BTA. Den fingerer både for enkeltrom og over flere rom som vist i figur.
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
I henhold til [NS3940], avsnitt 5.5.1, skal areal opptatt av søyler inne i et rom regnes med i NTA og som en konsekvens også i UA.
Noen CAD-systemer lager hull i romgeometrien (sveitserost) hvor det går søyler gjennom rommet. Siden fotavtrykket av romgeometrien er identisk lik NTA, blir da resultatet misvisende, med mindre man ønsker å ekskludere fotavtrykk av søyler fra NTA (og dermed også fra UA).
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
For arealer under trapper og ramper, anvendes samme regler som for skråtak.
Siden trapper gjerne er forbundet med åpninger, se også regler i avsnitt 3.3 Åpninger
Både trapper og deler av trapper «begynner» i bunnen og «ender» på toppen. Dersom en trapp går gjennom et rom eller en etasje, er det delen som går fra etasjenivå og opp som regnes som en del av etasjen, men man må likevel ta hensyn til den delen av trappa som går «ned» også.
Se påfølgende avsnitt for detaljer.
...
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
Figuren nedefor er fra [NS3940-V]:
Figure 17 – Trappeareal
I henhold til veiledningen blir "Målbart Areal" trukket fra hele arealet av trappa. Resten blir "Areal for trapp. Men hverken figuren eller veiledningen sier noe spesifikt om hvilkt rom «areal for trapp» egentlig tilhører, og hvem som «betaler» for den delen av trappeoverflaten som ikke er «resterende areal for trapp.
I arealkalkulatoren er håndtering av dette satt i sammenheng med håndtering av åpninger:
...
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
It is not as trivial as it sounds to identify "area below 1.90" under a stair. An important concept here is the "cut line" which is the common line between projected area (footprint) below 1.90 and projected area (footprint) above 1.90. For the simplest case this is a straight line. However, if the stair geometry is more complex the cut line will also be more complex. The reason for this could be as simple as a stir built as two beams bearing the foundation for the steps:
Figur 18 - Approximating the cut line
This approximation will probably only work if railings, fences et cetera is not taken into account. Until further notice, it is believed to be possible to filter these out by type.
If the stair includes railings and/or it is an open stair, the footprint becomes even more complex:
Figur 19 - open stair with railings
The footprint of stair below 1.90 is lower left in figure. In this case it even contains "holes"; if these introduce problems it should be possibly to apply an algorithm to remove holes. Imposing the footprint for entire stair introduces several possibilities for points C1 and C2 and start/(en d of "cut line":
Figur 20 - footprints for symmetrical stair
As long as at least one of the C points can be found the previous algorithm should work. To ensure symmetry we can run algorithm twice, in CW and CCW directions, and pick first point found in both cases.
If it turns out to be problematic finding C points, we could apply an algorithm for making polygon convex on the stair-below-90 footprint:
Figure 21 – Apply convex footprint enclosing line
If the stair is "asymmetric" around its midpoint line, for example included railings but on only one side, the approach will not work the same way:
Figure 22 – Asymmetrical case
The line between identified points C1-1 and C2-1 are no longer a proper "cut line". TODO: Currently, a simple solution for this case is not identified. We must rely on stairs not including railings, or being symmetrical, and use C1C2 as cut line.
To enable polygon edit, and simplify the further calculation (60-cm rule), we should always perform this "cut line approximation" step – make cut line a straght line. When the "cut line" is approximated as a straight line the "60 cm rule" is rather easy to implement:
Figur 23 - Adding 60cm compensation
An acceptable and simple approximation is to create a rectangle with the cut line E1E2 as one of the sides, a parallel F1F1 as opposite side, the two other sides being 60cm in length.
There is one exception, for small curved/spiral staircases, where the compensation polygon will be a triangle version of the above: E1E2F1.
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
A spiral stair, as any other stair, is cut at each storey floor level and 1.90 above floor level as earlier described. The "cut line" forms the side of a rectangle or a triangle. The triangle approach is used if the "inner radius" if the stair is small enough, but at the time of writing it is still to decide how to find this radius and what limit value we should practice.
Figure 1 - rentable area under spiral stair alternative 2
C1-C2 is the cut line as for a straight stair, in principle it should not be any different to find, if the curves are projected and converted into polylines.
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
We might come across "free form stairs", a general approach is to "cut" the stair by bottom and top (next storey floor) and by again by 1.90 height and top, creating footprints, and analyze these in 2D. See figure below:
Figur 24 - Free form stair
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
...
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
Another possibility is no opening under the staircase going up. As for previous case, the staircase spans multiple storeys, it must be "cut" into separate sections, each section starting at floor level for the storey and ending at floor level for next storey, as shown with red lines in following figure:
Figure 3 - staircase with floor under stair in each storey
Figure 26 – up and down staircase with small hole
Note that the opening area – the green line in figure – in this case only is for the stair leading UP to this storey. Hence following rules apply, BTA0 stands for the BTA before compensating for staircase:
...
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
The rules in previous section even hold for a spiral staircase:
Figure 27 – spiral staircase
Here there are no under-the-staircase areas in any but bottom storey. Rules become:
...
| Anchor | ||||
|---|---|---|---|---|
|
Innhold
Special attention must be paid to cases like:
...